Bygget i Maine
Fartøyet ble bygget som AMS-104 av Hodgdon Brothers, Goudy & Stevens i East Boothbay i Maine og ferdigstilt 30. oktober 1953.
Skipets historie
Fra aktiv tjeneste til levende kulturminne
Historien om M314 Alta strekker seg fra amerikansk skipsbygging via belgisk og norsk marinetjeneste til dagens arbeid for å bevare skipet.
1953
Opprinnelsen
Bygget for en ny type trussel
M314 Alta ble bygget i Maine i USA i 1953. Etter andre verdenskrig ble fartøytypen utviklet for å møte mer avanserte sjøminer som kunne reagere på berøring, lyd, magnetfelt eller trykk. Treskroget og bruken av ikke-magnetiske materialer reduserte fartøyets egen magnetiske signatur.
Sauda-klassen
Et norsk minevåpen for den kalde krigen
Sauda-klassen ble tegnet av Sparkman & Stephens i New York som en videreutvikling av den norske NYMS-klassen. Klassen besto av ni minesveipere og én minejeger i norsk tjeneste fra 1953 til 1996.
Fem fartøyer ble bygget i USA og fem ved norske verft. Hele klassen ble finansiert av amerikanske myndigheter gjennom Military Assistance Program. De fleste fartøyene fikk navn etter norske elver.
10fartøyer i Sauda-klassen
9 + 1minesveipere og én minejeger
1953–1955byggeperiode for klassen
1bevart fartøy: M314 Alta
Den siste av klassen. M314 Alta er i dag museumsskip, eies av Forsvarshistorisk museum og blir tatt vare på og formidlet av Venneforeningen.
Visuell tidslinje
Fra AMS-104 til M314 Alta
Arlon i belgisk tjeneste
Fra november 1953 tjenestegjorde skipet i den belgiske marinen som RBN Arlon, med skrognummer M915. Typebetegnelsen ble senere endret fra AMS-104 til MSC-104.
Blir KNM Alta
Fartøyet ble overført til Norge, fikk navnet Alta og skrognummer M314.
Tretti år i Sjøforsvaret
KNM Alta inngikk i Sauda-klassen og 1. minesveiperskvadron. Oppgaven var å rydde eller uskadeliggjøre mekaniske, magnetiske og akustiske miner.
Fra marinefartøy til museumsskip
Etter endt operativ tjeneste overtok Forsvarets museer eierskapet. Fartøylaget og senere Venneforeningen har vært sentrale i drift, seilas, vedlikehold og formidling.
Ny venneforening
Venneforeningen M314 Alta ble etablert som en videreføring av det tidligere Fartøylaget, med mål om et levende og seilende museum.
Flytende museum ved Akershuskaia
Fartøyet kan for tiden ikke seile. Det arbeides med skrogreparasjoner og teknisk inspeksjon av maskin og elektro, med en tydelig ambisjon om å få skipet seilende igjen.
Fra fotoarkivet
Minner fra livet om bord
Historiske glimt fra fartøyets reiser, mannskap og fortellingene som er bevart av miljøet rundt M314 Alta.
Teknisk informasjon
Skipet i tall
Dataene er hentet fra Venneforeningens publiserte fartøysdata.
Klasse / typeAMS-60 / Adjutant · MSC / Bluebird · Sauda
Byggeår og sted1953 · Maine, USA
Lengde / bredde43,5 m / 8,2 m
Dypgående2,4 m
Deplasement384 tonn fullt utrustet
Fart10 knop kontinuerlig · 12 knop maks.
Hovedmotorer2 × GM 8-268A totakt · 440 hk hver
Generatormotorer2 × GM 8-268A totakt · 440 hk hver
Hjelpemotorer2 × GM 4901 totakt · 60 hk hver
Elektrisk110 V likestrømsaggregat
Opprinnelig bemanning39: 4 offiserer, 5 befal og 30 menige
BeskyttelseDegaussing · dobbel 20 mm Oerlikon
Tallene over er fartøyspesifikke data publisert av Venneforeningen. Generelle klasseoversikter kan oppgi noe andre, avrundede mål og ytelser for Sauda-klassen.
Om minesveiping
Slik ble sjøveien gjort tryggere
Sjøminer brukes til å stenge eller begrense farvann. De tidlige kontaktminene ble ankret like under overflaten, mens såkalte influensminer kunne reagere på lyd, magnetfelt eller trykk. M314 Alta var utrustet for å bekjempe flere av disse minetypene.
01
Mekanisk sveip
En hard sveipewire med mekaniske kniver og eksplosive kuttere skar over forankringswiren til kontaktminer. Minen fløt da opp og kunne uskadeliggjøres kontrollert.
02
Magnetisk sveip
En generator sendte elektriske pulser gjennom en flytende kabel. Magnetfeltet fra kabelen etterlignet et passerende stålskip og utløste magnetminen bak minesveiperen.
03
Akustisk sveip
En undervannshammer i eller bak fartøyet laget lyd som lignet motor- og propellstøy. Dette skulle få en lydfølsom mine til å detonere på avstand.
Illustrasjonsbildene viser eksempler på minetyper, ikke nødvendigvis modeller M314 Alta møtte i tjeneste. Kilder: kontaktmine, Alf van Beem / CC0, magnetisk mine, Australian War Memorial / public domain og akustisk mine, U.S. Navy / public domain.
MekaniskOrepesa Mk 5 · Team sweep
MagnetiskM Mk 5A · M Mk 5B · M Mk 6B · Master/slave
AkustiskAX Mk 3 · AX Mk 4V · AX Mk 6B
En tur på sveipedekket
Utstyret forteller hvordan jobben ble gjort
Mye av sveipeutstyret kan fortsatt ses om bord. Sammen viser delene hvordan fartøyet kunne rydde både kontaktminer og moderne influensminer.
Chicago-tøfler
Betonglodd som ble satt på havbunnen og forbundet med merkebøyer for å markere en ferdig sveipet led.
Danforth-bøyer
Oransje merkebøyer med stenger, radarreflektorer og vimpler som viste hvor det var trygt å seile.
Flottører
Store flottører i enden av sveipewirene holdt det mekaniske sveipet oppe fra havbunnen.
Oter og drake
Oteren trakk sveipet ut til siden, mens draken holdt wiren på riktig dybde mot minenes forankringswire.
Magnetkabel
En tykk kabel ble lagt i en 400–600 meter lang løkke akterut. Strøm i kabelen skapte et magnetfelt som etterlignet et stålskip.
Akustiske hammere
Høy- og lavfrekvente undervannshammere etterlignet lyden fra både hurtiggående marinefartøy og langsommere handelsskip.
Sveipespill
Det store spillet akterut håndterte wirene til oropesasveip og annet sveipeutstyr.
HIAB-kran
Kranen løftet tungt sveipeutstyr til og fra sjøen. Den kom om bord tidlig på 1970-tallet og erstattet en bom ved aktermasten.
Mekanisk sveip · fra utsetting til trygg led
Slik foregikk en sveipeoperasjon
Omtrent ti personer arbeidet på sveipedekket under ledelse av en sveipebas. Nestkommanderende fulgte operasjonen fra pidestallen akterut og hadde oversikt over sikkerheten.
Sett ut sveipet
Wire, flottører, oter og drake ble satt ut fra akterdekket og plassert i riktig bredde og dybde.
Kutt forankringen
Kuttere på sveipewiren traff og skar over wiren som holdt kontaktminen under overflaten.
Minen flyter opp
Når forankringen var kuttet, steg minen til overflaten og kunne lokaliseres visuelt.
Uskadeliggjør
Minen ble ødelagt kontrollert med en mindre sprengladning eller beskutt fra fartøyets kanon.
Bevaring og vedlikehold
Et levende fartøy krever levende innsats
Å bevare et historisk trefartøy er et kontinuerlig arbeid. Forsvarshistorisk museum er eier, mens Venneforeningen bidrar med dugnad, fagkunnskap, innsamling, arrangementer og formidling.
Fartøyet kan for tiden ikke seile. Ambisjonen er å reparere skroget, gjennomføre tekniske inspeksjoner og få M314 Alta godkjent for seilas igjen.
Støtt bevaringsarbeidetDagfinns hjørne
Fortellinger fra livet til sjøs
Dikt, minner og sjøhistorier fra den tidligere nettsiden er nå bevart her.
Historisk arkiv
Se historiske blogginnleggForord
Les fortellingenHistorisk arkivM314 Alta – som Terje Vigen
Les fortellingenHistorisk arkivMannskapet
Les fortellingenHistorisk arkivKrigsseileren
Les fortellingenHistorisk arkivEi djevelsk glo
Les fortellingenHistorisk arkivNatt siglaren
Les fortellingenHistorisk arkivÈin ny dag
Les fortellingenKilder og videre lesning
